Fraser Island

Tre dagers eventyr på verdens største sandøy.

Dag 1
Vi kjørte fra Hervey Bay tidlig om morgenen, i stor tro om at det bare tok 45 minutter til Rainbow Beach, hvor vi skulle hente jeepen vår. Etter å ha kjørt på Bruce Highway, tok vi av mot Maraborough, en liten søt by, som vi klarte å kjøre oss bort i! Etter mange (u)lovelige u-svinger og mye tid havnet vi på riktig retning og bare en liten stund etterpå sto vi parkert utenfor Daves 4x4 Rental.

Bilen vår var en gammel dame med hodeskaller tatovert på dørene. Med andre ord en skikkelig bestemor. Hun fikk offisielt navnet Granny, eller Gran for kort og dette kom til å være hennes siste kjøretur for hun skulle pensjoneres. Det var allerede seint på dag, så derfor bestemte vi oss for å forlenge oppholdet til 3 dager istedet for 2. Vi fikk en rask gjennomgang av Dave, før vi hoppet ferdig opplært og klar inn i bilen og kjørte mot stranden og båten som skulle ta oss over sundet til øyen.

 

Lykkelig og glad var vi da vi nådde stranden og kunne skifte til firehjulstrekk på bilen. Vi følte dette kom til å gå som hånd-i-hanske - vi var jo trossalt tøffe nordmenn som var vant til å kjøre på snø, så dette var jo bare barnemat. Det viste seg derimot raskt at sand er på ingen måte likt snø. Ca. 5 meter inn på stranden satt vi bom fast. Vi klarte ikke å få bilen løs, men heldigvis stoppet en hyggelig australsk mann og hjalp oss, mens hele båten stod å så på. Det var ikke flaut i det hele tatt. Han fikk oss kjapt løs og før han forlot oss, fikk vi et par gode tips.

 

Så skal det sies at Dave, som hadde vært guide på Fraser, mente vi ikke hadde tid til å se alt på øyen og syns det var best om vi holdt oss sør på øyen for å få mest mulig ut av oppholdet vårt. Vi tok det som en personlig utfordring og var fast bestemt på å se alt.
Da vi kom oss trygt over på øyen, kjørte vi hele den grønne ruten (se kart). Veiene var veldig humpete, men Una, som har lang erfaring med å kjøre jeep, var veldig flink til å navigere på veiene, så hun ble oppgradert til fulltids sjåfør. Vi teltet på stranden og da mørket kom snikende var det lite å gjøre på, så vi lagde blomkålsuppe og gikk tidlig til sengs.

 


Dag 2
Vi stod til det umenneskelige tidspunket klokken 5! Vi så soloppgangen før vi satt oss i bilen og kjørte mot Indian Head, som var nesten helt nord på øyen (ett av de stedene Dave mente vi burde droppe). På veien stoppet vi for å vasse i Eli Creek, som er den vakreste elven på Fraser. Vi kjørte også forbi ett vrak, som hadde blitt blåst opp på stranden under en syklon. Her klarte Linn dessverre å miste ned kameraet i sanden og det ble ødlagt. Indian Heads var ett flott utkikkspunkt, hvor vi kunne se store deler av øyen. Her skulle det også være mulig å se haier, skater, delfiner, hval og havskilpadder. Vi så ingen.

 

På veien ned kjørte vi hele den blå ruten (i Lake Allom hadde de ferskvannskilpadder) og den gule ruten (som var relativt lite imponerende, da mange av innsjøen så ut som gjenngrodde myrhull). I og med at vi hadde så god tid, fant vi ut at vi skulle kjøre en tur til Lake McKenzie, som er en av de mest kjente innsjøene på Fraser. Her var det helt hvit strand og turkis vann. Vi badet i det kalde vannet og hadde et minispa, hvor vi skrubbet oss inn med sanden. Etterpå kjørte vi til stranden, hvor vi teltet for natten. Her var det en dingo som kom nesten helt bort til teltet vårt, men når vi lyste på den, løp den sin vei.

 

Dag 3

Vi var skikkelig rebeller denne morgenen og stod ikke opp før klokken 6! Vi kunne ikke spise frokost ved teltet for det var så mange sandfluer der. Vi kjørte til Central Station, hvor vi spiste gårsdagens middag (spaghetti) til frokost. Vi kjørte deretter mot Lake Wabby. Her måtte vi gå den bratte stien gjennom skogen og over sandyner, før vi kom til den lille innsjøen. Her vare det mange Catfish og fisker som spiste på føttene våre. Hege og Linn bygget sandslott, mens Una og Stine utforsket. Etter noen timer pakket vi sammen, det var nemlig på tide å komme seg tilbake på fastlandet. Da vi ventet på båten, så vi delfiner som svømte nesten helt ved strandlinjen.

 


Vi byttet inn bilen mot til gode gamle campingvanene våre og kjørte videre mot Tin Can Bay...

 



Tips en venn | Del p facebook

Sorter etter anbefalinger - Sorter etter dato

Kommentarer til artikkelen (4)

0
anbefalinger

Linn (den store/ gifte utgaven) - 07.11.2011 - 10:54

Så kuuult!

Ååh, dette livet ser virkelig artig ut, jeg vil også!!!


0
anbefalinger

Norvald - 08.11.2011 - 13:13

Dette så ut til å være sted for meg

Denne plassen kunne jeg tenkt å tilbragt litt tid på.


0
anbefalinger

Tante Eli - 10.11.2011 - 9:02

Eli Creek.

Hei,flotte bilder,likte best Eli`,s Creeks eg då!!!


0
anbefalinger

SØSTEREN - 16.11.2011 - 20:21

Utrolig.

Bildene sier jo mer en 1000 ord. De er helt fantastisk, og jeg gleder meg til boken dere blir nødt til å lage når dere kommer hjem, med erfaringer og bilder.Lurer litt på dette med mus rundt grøten, ÆSJ..... Det var litt grisete, eller kanksje jeg tenker feil her..............


Legg til kommentar:


Ditt navn:

Tittel:

Din kommentar:


Legg til