Milford Sound

3-dagers rundtur i the Fiordlands

15 desember
Kiwiekspressen plukket oss opp i Queenstown og kjørte oss til Te Anau, gateway to the Fiordlands, hvor vi skulle sove en natt. Planen å gå på tur, men det var kaldt og regn og veldig lite fristende å oppholde seg ute, så derfor endte vi opp med å gå på kino, der så vi en dokumentarfilm om Fjordlandet.


16 desember

Dagen startet kald og grå. Vi hoppet på bussen, som tok oss med opp fjellet og ned til Milford Sound, den siste fjorden som ble oppdaget på sør-øyen. Vi kjørte gjennom landskap som kunne vært i Norge, og vi fikk en anelse hjemlengsel. Bussen stoppet flere steder hvor vi kunne ta bilder av dyrelivet og vakker natur. Milford har noe av New Zealands mest ustabile vær og det regner i gjennomsnitt gjennomsnitt 7 meter i året (!), men da vi kom ned til fjorden, lettet skyene og vi fikk endelig blå himmel. Vi gikk ombord på båten som skulle ta oss med gjennom fjorden og helt ut til det Tasmanske Havet.


På båten snakket vi med en gammel japansk dame, som hadde vært på et 103-dagers cruise. Hun hadde vært i Norge og mente det var veldig fint der, og det var vi begge helt enig i. Fjorden var fantastisk og helt sikkert lik de i Norge, men siden ingen av oss har vært på et fjordcruise i Norge, har vi ingenting å sammenligne med. Før vi kom tilbake på land, fikk vi besøke ett undervanssobservatorium for å se på dyrelivet under fjorden. Det var en million små planktonkjeder i vannet. Ganske ekkelt egentlig.Tilbake på land, var det bare å finne frem til hostellet vårt, Milford Sound Lodge, sjekke inn og slappe av. Om kvelden gikk vi ned for å ta bilder av fjorden i solnedgang og da det ble helt mørkt gikk vi til hostellets egen (og gratis) Glow Worm Trail.


17 desember
Vi våknet før vekkerklokken ringte, så da var det bare til å knyte skoene og komme seg ut på tur. Meningen var å gå til Tutoko Valley, som var den nærmeste turstien til hostellet. For å komme seg dit, måtte man gå 2 km langs bilveien, før det var langs en skiltet sti inne i skogen. Lett som en plett, tenkte vi og ga oss avgårde. Vi gikk og gikk og gikk, men verken skilt ellet tursti var å oppdage. Da det ble slutt på veikant å gå i, bestemte vi oss for å snu og heller gå ned til fjorden for å glo litt mer på den. Etter et par timer tuslet vi tilbake til hostellet for å lese og se på film.


18 desember
Vi sjekket ut og satt oss i stuen for å se på film. Bussen hentet oss ikke før 16, så det var en del timer å slå i hjel. Da vi endelig kom oss ned til bussen, satt vi oss inn og kjørte. På veien speidet vi etter turstien, og jammen var den ikke rett rundt svingen fra der vi snudde. Typisk. Litt bitre på verden tok bussen oss med videre til Queenstown

Imorgen går vi atter en gang ombord på et fly som skal ta oss med til Auckland.



Tips en venn | Del p facebook

Sorter etter anbefalinger - Sorter etter dato

Kommentarer til artikkelen (2)

0
anbefalinger

Ove og Marit - 18.12.2011 - 9:11

Juleskype

Det nærmer seg jul. Lille julaften kommer mormor, onkel Tore og Eirik. Skal vi prøve å få til en Skype i julen?


0
anbefalinger

Tante Eli - 24.12.2011 - 15:28

hilsen

God jul begge to!!!!


Legg til kommentar:


Ditt navn:

Tittel:

Din kommentar:


Legg til